Kunstig intelligens – har vi noe å frykte?

Hva er kunstig intelligens (KI) og har vi noe å frykte fra det? KI består av ulike datasystemer som gjør at maskinene kan lære av sine egne erfarte feilvurderinger – og bli bedre til å lære seg å finne løsninger på innviklede problemstillinger i en rekke forskjellige miljøsituasjoner. På en måte kan vi si at de etterstreber å kopiere menneskelignende reaksjoner og måter å håndtere konflikter på. En av de viktigste elementene innen KI er maskinlæring, som består av avanserte teknikker som lærer maskiner opp til å bli bedre i oppgaveløsning.

Maskinlæring

Maskinlæring må ikke forveksles med programmering. I programmering har maskinen kun mottatt en serie med eksakte kommandoer. Et eksempel på maskinlæring er selvkjørende kjøretøy som tar i bruk avanserte programmer, samt bruker sensorer for å oppfatte omgivelser og ta fornuftige valg under kjøringen. Bilen tar altså disse beslutningene helt på egenhånd uten noen form for hjelp fra mennesker. Trenger du penger til å kjøpe ny datamaskin kan du få lån på dagen slik at du slipper å vente til du får lønn. Instruksene blir tolket ut fra tidligere erfaringer og feilvurderinger for å oppnå mer presise avgjørelser og dermed sikrere kjøring.

Intelligente maskiner får opplæring

KI er delt inn i to forskjellige grupper. Det handler om vanlig generell KI og spesialiserte former for KI. Den generelle delen er datasystemer som lærer å etterligne fleksibiliteten til mennesker når det gjelder problemløsninger til et stort spekter av forskjellige oppgaver. Den spesialiserte delen tar sikte på å løse oppgaver som for eksempel ansiktsgjenkjenning. Den generelle formen for KI er fremdeles på et veldig tidlig stadium i utviklingen, mens spesialisert KI har sett en rask utvikling på kun noen få år.

Årsakene til denne raske utviklingen er at vi har utviklet bedre algoritmer, bedre behandling av Big Data og nevrale nett som er maskinlæring med inspirasjon fra måten biologiske nervevev er bygget opp i hjernen vår.