Vi er på mange måter vel inne i den tredje industrielle revolusjonen. Den første industrielle revolusjonen fant sted på slutten av 1700-tallet og sørget for at datidens industrier økte sin produktivitet eksponensielt ved hjelp av det vi i dag anser som enkel, og kanskje utdatert mekanikk. Den andre industrielle revolusjonen tok fart fra slutten av det 19. århundet helt frem til utbruddet av første verdenskrig – i denne perioden så man igjen oppfinnelser som ga stor økning i samfunnets produktivitet. Hva har så skjedd siden den gang? Vi har fått datamaskiner, Internett og snart vil vi kunstig intelligens og roboter være en stor del av verdensøkonomien. De potensielle endringene for samfunnet er minst like store som de to foregående industrielle revolusjonene.
I den tredje industrielle revolusjonen vil det være datamaskinen og effektivitetsgevinsten av nettverk og automasjon som står i sentrum. Vi kan nå utvikle og programmere roboter til å utføre oppgaver man tidligere trengte utdannet arbeidskraft til å gjøre. Maskiner vil kunne produsere alt fra biler til sandaler som birkenstock, og elektronikk.
Det vil være en stor omveltning for samfunnet og mange vil bli nødt til å finne nye jobber. Derfor er det viktig å tenke fremover og bygge opp kompetanse som er verdifull i fremtiden. Roboter, automasjon og kunstig intelligens er i hovedsak avanserte dataprogrammer med fysiske motparter. I fremtiden vil det være viktig å ha en grunnleggende forståelse for informatikk på et høyere nivå, selv om man ikke er dataingeniør. Dersom man har en grunnleggende forståelse for logikken i programmering vil man komme langt på vei.
Programmering
Programmering er ikke vanskelig, men det krever at man vender seg til den riktige metoden. Programmering er i all hovedsak logikk og matematikk, og man må derfor være i stand til å forstå viderekommen matematisk tankegang og kunne trekke logiske slutninger.
Det er ikke spesielt viktig hvilket programmeringsspråk man lærer seg. Så lenge man forstår logikken vil man kunne bruke denne forståelsen til å lære seg flere språk, men dersom vi skulle anbefale et språk vil det nok være Python. Python er et svært utbredt programmeringsspråk i mange bransjer og er godt likt av ingeniører fordi det er enkelt og forstå. Python er også et forholdsvis effektivt programmeringsspråk for de fleste oppgaver, og langt bedre enn andre språk som er like lettfattelige.
Man trenger ikke å ta kurs eller gå på skole for å lære seg programmering. Det finnes utallige ressurser på nett, både gratis og mot betaling som gir deg muligheten til å lære deg programmering. Selv om det kan virke uforståelig å lese kildekode til å begynne med vil man fort bygge seg opp forståelse. Ikke gi opp selv om læringskurven kan virke bratt, litt etter litt vil brikkene falle på plass.