IBM har virkelig åpnet pengesekken, og betaler nesten 300 milliarder kroner for et selskap kalt Red Hat, som kanskje ikke er så veldig kjent for de fleste. Så hvorfor bruker IBM alle disse pengene på en slik investering, som nettopp er blitt godkjent av amerikanske myndigheter og EU?
Den største overtakelsen i IBMs historie
IBM har vært en dominerende aktør innen IT helt siden utviklingen startet, og det kan derfor være overraskende å lære at denne transaksjonen er nesten det tidobbelte av den største overtakelsen selskapet har stått for tidligere. Men Red Hat sin profil gjorde at IBM var helt desperate etter å anskaffe deres teknologi og kompetanse.
Det Red Hat er best kjent for er det de kaller for Red Hat Linux. Som mange sikkert vet er Linux et operativsystem basert på åpne kildekoder og samarbeid mellom brukerne, og Red Hat Linux er en variant av dette systemet. IBM synes at dette er så interessant at de ikke bare har tatt over selskapet og teknologien, men også lar ledergruppen i Red Hat være med videre. Det
skyldes nok ikke minst at Red Hat i motsetning til det de fleste forståsegpåerne spådde har greid å gjøre en lukrativ business ut av åpen kildekode, med en årlig omsetning på rundt 25 milliarder.
Red Hat oppdaget nemlig at selv om selve Linux gis bort gratis, så kan man tjene mye penger på support underveis. Særlig gjelder det hvis man retter seg inn mot storbedriftene. IBM har kommet frem til at denne typen åpenhet kan gi en ny tilnærming til skyen, med en rekke nye løsninger og en satsing på hybridsky. IBM og Red Hat har kommet frem til at det er de proprietære løsningene som gjør at det er vanskelig for bedriftene å komme seg ut i skyen. Med større åpenhet vil det være enorme muligheter, med et marked som utvilsomt er verdt hundrevis av milliarder i omsetning hvis man lykkes.
Hybridsky
Tradisjonelt har snakket om to typer sky: den offentlige, som eies og vedlikeholdes av en leverandør, og den private, som kontrolleres av bedriften selv. En hybridsky åpner for å kombinere disse. Man kan ha en fleksibel løsning der man beholder privat kontroll over viktige ressurser, men samtidig benytter seg av andres løsninger der det er hensiktsmessig.